Nylig utga OBOS boken 100 borettslag 1929-2013. Forfatter bak boken er Anne-Kristine Kronborg, og foto er ved Ivan Brodey.

I boken finner vi litt om historien bak Vetlandsveien Borettslag:

Ukjent fotograf, Oslobilder.no

Etterkrigstiden var på mange måter en nøysomhetens tid, også i boligsammenheng. Men det var også en tid hvor det fantes stor vilje til å finne nye løsninger., og hvor man gjorde alt man kunne for å tilfredsstille folks ofte motsetningsfylte boligbehov. Som når man for eksempel forsøkte å bygge eneboliger i blokker! Eller i hvertfall noe som kunne gi eneboligfølelsen.

En som ga seg i kast med akkurat den oppgaven, var ingeniør Arne Sande i Bergen – en mann med sans for forenklinger og besparelser. Målet hans var å gi folk billige boliger med høystandardfølelse, og sammen med arkitekt Einar Vaardal-Lunde utviklet han det såkalte Sandehuset. Sandehuset var en ny blokktype som skulle reises ved hjelp av nye og rasjonelle byggeteknikker. Arbeiderbladet beskrev grunnprinsippet på følgende måte i august 1954: «Når byggene skal reises,setter en først opp en konstruksjonsramme. Populært kan en si at leilighetene blir satt inn i rammen som skuffer før en lukker med veggene.» Etter at Sandehusene hadde gjort suksess i Bergen og på Odda, bestemte OBOS seg for å prøve ut boligtypen i Oslo, nærmere bestemt på Oppsal. Resultatet ble de 15 blokkene som utgjør Vetlandsveien Borettslag. De består, litt sleivete sagt, av rekker av toetasjes leiligheter som er stablet oppå hverandre. I tillegg til å gi beboerne den høyt skattede eneboligfølelsen var dette en løsning som tok seg svært godt ut i byggeregnskapet. Leilighetene har inngang fra bakken eller en utvendig svalgang, og slik slapp man å bruke tid, penger, plass og materialer på oppganger og innvendige trappeløp. Sandehusene bidrar til å skape variasjon i Oppsalbebyggelsen.Karakteristiske og litt pussige som de er, er de ektefødte barn av det eksperimenteringsvillige 1950-tallet, hvor ingeniører, arkitekter og boligbyggere var drevet av en god blanding ydmykhet, nøkternhet og ambisjoner og gjorde hva de kunne for å senke byggekostnadene, heve boligstandarden og samtidig imøtekomme folks (ene)boligønsker.

Visste du at det gikk trikk fra Vålerenga til Oppsal fra 1926? Oppsal var linjens endestasjon frem til banen ble forlenget til Bøler Stasjon i 1958. Rett nedenfor Oppsal Gård lå det skinner (trikkesløyfe), hvor trikken kunne snu og returnere til sentrum. Denne ble først fjernet ved anleggelse av t-banen i 1967.